Når hallusinasjoner blir ekte (Ariel Calypso)

Når hallusinasjoner blir ekte

Jeg har skrevet en del om hallusinasjonene mine. Men jeg tenkte jeg kunne skrive litt mer om det å vite at det man snakker med og ser ikke er ekte. Jeg ser jo ei lita jente på 8 år som heter svarte øye. Hun var 9 år men nå er hun plutselig 8 for en eller annen grunn. Hun pleide å være skummel. Hun slo meg, kutta og generelt bare skadet meg. Men jeg har jo snakket med folk som vet mer om dette en det jeg gjør så jeg har fått vite at det bare var meg som gjorde det mot meg selv, ikke henne. I alle år har jeg trodd at skadene jeg fikk var laget av henne. Men sånn er det jo ikke. Hvis hun tok tak i armen min hardt og ga meg blåmerke var det egentlig bare jeg som tok ta i armen min og gav meg selv et blåmerke. Det var vanskelig å skjønne. For jeg var jo sikker på at det var henne. Men når jeg begynte å snakke med henne fikk jeg vite at hun bare prøvde å hjelpe og beskytte meg og få min oppmerksomhet, det var alt hun ville. Nå vil hun prate med meg hele tiden og jeg ber henne gå opp på rommet mitt så kommer jeg etter og snakker med henne. Jeg kan ikke snakke med henne når det er andre tilstede siden da glor alle stygt på meg. siden jeg er den eneste som ser henne.

Hun er veldig leken og kreativ av seg. Hun finner på mye rart. Sånn som  når jeg var på dps så sa hun bare "bla bla bla bla blabla bla" til psykologen min. Jeg begynte å le og måtte jo fortelle psykologen min at det var det hun sa til henne. Hun er ganske morsom egentlig. Selv om hun kan være skremmende når hun er sint. Utseende hennes hjelper ikke så mye. (har postet et maleri av henne hvis du vil se åssen hun ser ut)  Jeg er blitt veldig glad i henne og hun er nesten som en datter for meg. Hun er nesten alltid tilstede og prøver å roe meg ned. 

Den andre  jeg ser er gamle folk som har besøkt meg helt siden jeg var liten. De kommer og går inn på rommet mitt når jeg skal prøve å sove. Derfor pleide jeg å teipe igjen rullegardinen og gardinen og heiv klær over for å få det mørkest mulig. Jeg la klær foran nøkkelhullet og åpningen nederst. Nå ser jeg ikke de like mye som jeg gjorde men jeg ser de innimellom. I trappa f.eks ser jeg dem. 

Det tredje jeg ser er hender som legger seg rundt døra i døråpningen og åpner døra forsiktig og går inn  Jeg pleier alltid å stirre på han som kommer inn med øyene vid åpne. Men når jeg lukker dem og åpner dem igjen er han borte. Så kommer hendene bak døråpningen igjen og forsiktig stikker hodet sitt inn mens han stirrer på meg. Han kommer forsiktig inn og fortsetter og stirre på meg. Han kommer så nærme at jeg lukker øynene igjen. Da jeg åpner dem er han borte. Sånn fortsetter det til jeg sovner, men sove er litt vanskelig. Også vekker dem meg hele tiden på natta så det er umulig for meg å sove igjennom hele natta.

#blogg #personlig #sykdom #beauty #hår #sminke #syk #rødt #personal #hverdag #hallusinasjoner


  10 kommentarer i "Når hallusinasjoner blir ekte"

Postet av: livetmitt93
ekkelt når sånt skjer :/
01.11.2017, 17:17
URL: http://livetmitt93.blogg.no
Postet av: arielcalypso
livetmitt93: Ja, det er det :/
01.11.2017, 17:18
URL: http://arielcalypso.blogg.no/
Postet av: James Madison
Veldig spennende at du deler disse erfaringene, og tøft gjort av deg! Det er veldig vanskelig å sette seg inn i hvordan disse hallusinasjonene er for oss utenfor, som ikke har opplevd noe tilsvarende.

Klarer du i dag å skille skarpt mellom hva som er ekte, og hva som er en hallusinasjon? Jeg mener, hvis du ser noe nytt (altså, ikke jenta, de eldre menneskene eller mannen som åpner døren), skjønner du med en gang at du hallusinerer? Eller må du oppleve det samme flere ganger før du forstår hva som skjer?

Håper ikke det var et teit spørsmål, du trenger selvfølgelig ikke svare. :-) Ønsker deg alt det beste.
01.11.2017, 18:54
URL: http://jamesmadison.blogg.no
Postet av: arielcalypso
James Madison: Takk! :)

Nei, jeg klarer ikke i skille mellom det med en gang. Sånn som jeg satt nede i fellesen(felles spisesal for de som bor på boligen min). Så kom det en mann ut fra et rom som var rett ved. Jeg totalt ignorerte han når han snakka til meg fordi jeg trodde han var en hallusinasjon. Så når de andre som satt ved meg sa til meg at det er høflig å svare, ble jeg liksom et stort spørsmålstegn. Jeg trodde han var en hallusinasjon når han var ekte. Haha. Jeg har mange sånne historier. Også omvendt. At jeg tror at det jeg ser er ekte så jeg bare begynner å snakke med dem. Da pleier jeg ikke skjønne noen ting før folk rundt meg ser på meg rart.

Neida. Ikke et teit spørsmål. :) Takk, det samme :)
01.11.2017, 19:09
URL: http://arielcalypso.blogg.no/
Postet av: Victoria Larsen
Huff, jeg har dessverre hatt slik før.. så jeg forstår virkelig hvordan det er!! Sterkt av deg å dele!
01.11.2017, 19:24
URL: http://viccctoria.blogg.no/
Postet av: arielcalypso
Victoria Larsen: Bra du ikke har det nå da :) Takk ^^
01.11.2017, 19:25
URL: http://arielcalypso.blogg.no/
Postet av: Charlotte
off høre ikke godt ut :/
01.11.2017, 20:50
URL: http://www.lotte21.blogg.no
Postet av: arielcalypso
Charlotte: Nei :/
06.11.2017, 09:08
URL: http://arielcalypso.blogg.no/
Postet av: Sarah Nazeem
Høres fælt ut, men jeg synes det er fint at du skriver om det så jeg (og andere) kan forstå mer om hvordan det er.

PS. Veldig fine bilder :)
02.11.2017, 14:03
Postet av: arielcalypso
Sarah Nazeem: Ja, det er jo det beste med å skrive offentlig for alle å se :)
Takk :)
06.11.2017, 09:09
URL: http://arielcalypso.blogg.no/

Skriv en kommentar

hits