Ariel Calypso - -

Å være schizofren

Jeg fikk dette spørsmålet  nylig. "Åssen er det å være schizofren?". Jeg viste ikke helt hva jeg skulle svare, og vet det fortsatt ikke. Men jeg kan si hva jeg tenker om det og noen av symptomene mine. Det å være schizofren er ganske slitsomt. Jeg  går inn i psykose noen ganger også. Som betyr at jeg mister kontakt med den virkelige verden. Jeg mistenker alt og alle for å ville skade meg på noen måte. Eller bruke meg til sin fordel. Jeg kan gå på gaten også tro at den som går bak meg vil meg vondt, som feks å rane meg eller banke meg og verre ting. Så da pleier jeg å stoppe brått og late som om jeg leter etter noe i lomma så de bare går forbi meg. Da er jeg umiddelbart mye tryggere, føler jeg ihvertfall. Det er sikkert mange som kjenner seg igjen i dette. Men tro meg når jeg sier at alt er ti ganger verre for en med schizofreni enn en med angst. Jeg vokste opp med mye angst så jeg vet hvordan det er også. Selv om det er mye forskjellig å ha angst for. Men uansett, tilbake til tankene mine.

Jeg føler ofte at folk jobber i mot meg. Selv her på boligen jeg bor føles det som om de ansatte slår seg sammen for å "ta" meg. Liksom at de lager en slags plan for å få meg bort. Sånn som når de fikk meg innlagt forrige uke på sykehuset. Jeg vet jo egentlig at de vil meg bare godt. Det er jo det de sier hele tiden. Men innerst inne tenker jeg hele tiden på at de kan lage en plan for å holde meg nede. Eller den gangen jeg ble holdt fast og lagt i bakken på sykehuset fordi jeg ble helt vil og slo hodet i veggen så jeg begynte å blø neseblod og fikk sår i panna. Pluss litt blåmerker på kinnet og mellom øynene. Panna ble også litt blå. Men i ettertid når jeg tenker på det så vet jeg jo at det var for mitt eget beste. Jeg er redd for å stole på andre med informasjon om meg selv fordi jeg er redd for at andre skal bruke det de vet mot meg. Jeg lager nesten alltid maten min selv fordi jeg tror at folk tar gift i maten jeg skal spise. Så jeg må ha uåpnet mat hvis jeg skal lage noe. Helst ting jeg har kjøpt selv og lagt i kjøleskapet mitt så ingen andre har rørt den. Jeg kan føle at det er kamera rundt meg, sånn i hjørner av rommene jeg er i. Så jeg ser alltid rundt meg når jeg går inn i et nytt rom, Selv om jeg ikke ser de føles det fortsatt ut som de er der, så jeg ser rundt meg hele tiden. 

Jeg orker ikke når folk sier nei til meg, så jeg stopper å spørre om ting med mindre jeg vet at det jeg spør om går an å få gjort. Jeg føler dette er barnslig men jeg ser skikkelig overfølsom for et nei eller avvisning generelt. Jeg kan begynne å gråte bare for å få et nei om å bake boller eller et nei for å gå ut en tur. Eller hvis jeg spør om medisiner tidligere enn når jeg egentlig skal få dem også får jeg et nei. Eller jeg kan bli sint og slå i veggen eller begynne å kutte meg bare for et lite nei. 

Jeg tilgir folk ikke lett, jeg husker alt av ting som har blitt gjort og sagt mot meg i lengere tid og tilgir nesten aldri folk for det. Jeg vil ha hevn, det er det jeg vil hvis noen sier noe stygt til meg eller gjør noe mot meg.  Jeg tilgir aldri eksen min for å kalle meg idiot selv om det var 3 år siden. Jeg kommer aldri til å tilgi den personen som lo av meg da jeg fikk panikk på toget og løp gjennom hele toget og gjemte meg bak  en høy person helt til toget stoppet og jeg fikk lov til å gå av. Jeg bærer mye nag mot ting som egentlig ikke betyr noe. Hvis noen ber meg om å ta varmen på stekeplaten ned eller opp så blir jeg sur og holder nag i evigheter.



Følelsene mine kan forandre seg etter 5 min. Jeg kan være glad det ene minuttet også 5 minutter etterpå kan jeg blir sint og slå i veggen og 5 min etter der igjen kan jeg hyl grine for ingenting. Eller som oftest kommer stemmene mine og sier at noen kommer for å drepe meg. Og så klar tror jeg på dem, haha. Så da blir jeg redd og gjemmer meg enten under senga eller inne i et hjørne bak klesskapet mitt. 

Jeg ser ting som ingen andre ser. Jeg ser en demon som jeg har sett siden jeg var liten, jeg skal prøve å tegne henne å poste henne her så dere kan se hva jeg ser. Jeg ser også demoner på andre folk. Jeg ser nesten aldri på folk siden de ser ut som demoner de også. De kan plutselig få tre hoder og ha svarte eller hvite øyne med blodårer i ansiktet. De kommer ofte når det er mørkt sånn at jeg ser bare skyggen av de. Jeg ser også gamle folk som kommer inn på rommet mitt om natta. De bare går rundt i rommet og ser på meg med sinte øyne. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg ser dette.

Så ja, noen av de tinga jeg sliter med er ramsa opp her. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på spørsmålet annet en at "det er kjipt". Haha! Men nylig driver jeg å maler litt nye ting. Fortsatt portretter men denne gangen er de litt basert på tankene mine og schizofren diagnosen min.  Jeg poster de snart. Må bare bli ferdig med dem. Har tre prosjekter på gang og ingen er ferdig enda. At jeg ikke kan lære å bli ferdig med en før jeg begynner på noe nytt. 

 

#blogg #hverdag #sykdom #sminke #syk #personlig #schizofreni #sykehus

Cut crease

Har prøvd meg på en slags cut crease, Til å være mitt andre forsøk ble jeg veldig fornøyd. Jeg har også fått dilla på pannelugg. Jeg kjøpte en fake fra wish. Den er litt mørkere enn håret mitt, men jeg syntes det var fint. Jeg skal kanskje farge håret veldig lyst, så da må jeg kjøpe en lysere en. Jeg elsker parykker, pannelugger og extensions. Jeg bare må ha hvis jeg ser noe av det som er fint og ser realistisk ut. Så jeg har vel 5 eller 6 parykker nå. Skal poste alle senere så dere kan få se de når jeg har dem på.







Hva sytes du om pannelugg?

 

#blogg #hverdag #parykk #sminke #mote #fashion #hår #hair #pannelugg #brunette

 


Silje Marie Roos. Jeg er ei jente som ble født i 1996. Jeg har en lidenskap for tegning, maling, interiør og musikk. Jeg kommer til å blogge om sykdom, sminke og vold i forhold.

+Legg meg til som venn

hits