Ariel Calypso - -

Todays makeup and nails

Endelig har jeg fått fiksa neglene mine! Er superfornøyd med den matte fargen. Svart passer jo til alt. Sminken min ble vist veldig sterk i fargen i dag, men det er jo sommer og sol. Jeg må kjøpe nye farger, det er nesten tomt for rødt. Jeg bruker den nesten hver gang jeg sminker meg. Så den går fort unna.

Jeg skal ut etterpå med nevøen og broren min. Skal prøve å ta noen fine bilder av dem. Gleder meg. Jeg fikk noen bilder i går også, men ble ikke så god kvalitet siden det var litt mørkt inne.




 

Hva syntes du om sminken og negla?
Hva skal du i dag/har gjort i dag?



#blogg #sminke #beauty #skjønnhet #fashion  #lips #lepper #øyer  #lipstick #leppestift #lipcream #gråleppestift #foto #bilder

Å leve med schizofreni

Jeg har fått mye respons på at jeg har med meg Ruby (bilde under) overalt. Noen kaller meg hemma, noen kaller meg barnslig. Men faktumet er at jeg har en diagnose som heter Schizofreni. Schizofreni betyr et sinn som har gått i oppløsning. Det betyr at jeg mister kontakten til virkeligheten. Jeg har en sykdom som er veldig tabubelagt, og mange tror at de med schizofreni er farlige. Jeg blir ofte stempla som "gal", Jeg har en usynlig sykdom, det går ikke an å se på meg og så vite at jeg har schizofreni. Alle rundt meg tror jeg er frisk, men det er tvert imot, jeg er alvorlig psykisk syk. Det er en sykdom jeg ikke kan kontrollere. Jeg får anfall og ser ting som ikke er der. Jeg hører ting, og føler ting som ikke er virkelige.  Når det kommer til Ruby så ser jeg henne blunke, jeg ser henne spise, sove, lukte på ting,  hun hopper, og hun går rundt. Jeg hører henne snakke, til og med snorke. Det kan bli irriterene til tider, selv om det er veldig lavt. Hun gråter og hun ler. For meg er hun veldig levende. Dere kaller Ruby en bamse, men for meg er hun mer mer en det, hun lever som et menneske.

Når jeg ikke tar medisinen min kan jeg plutselig se ei lita jente, en demon som jeg har sett siden jeg var liten, som også betyr at jeg har hatt schizofreni i mange år uten å vite det. Jeg har bare ikke sagt ifra til noen før 1 år siden. Jeg får overveldene følelser om at noen er ute etter å ta meg. Jeg kan plutselig tro at det er kameraer rundt i hjørner i taket, så jeg ser meg ofte rundt. Jeg kan plutselig se min voldelige eks, som har prøvd å ta livet mitt. Han har gjort verre ting også, som jeg ikke vil gå i detaljer på.

Jeg tørr ikke se folk i øya, jeg greier ikke ha mange rundt meg, greier ikke å ha folk som ser på meg. Slår nesten hvis noen tar på meg. Jeg kan plutselig bli redd av tonefallet til noen, eller hvis noen nevner ord som trigger meg. Friker ut når jeg sitter bak i bil. Blir nervøs bare av å ha folk i nærheten. Det er bare noen som får lov til å klemme meg. Jeg er veldig asosial og kunne ikke brydd meg mindre når det kommer til  å få nye bekjente og venner. Jeg har vansker med å høre på folk snakke, og vansker for å snakke selv. Min kommunikasjonsevne er  lik 0. Jeg er mye flinkere til å skrive enn å snakke. Jeg er sikkerlig uoppmerksom og ufokusert på nesten alt. Jeg kan virke veldig flat følelsesmessig. Bare det å ha en samtale med noen er en utfordering. Noe av det jeg hører er folk skrike til meg at hun/han vil skade meg eller at jeg skal skade andre. Når det banker på døren hvisker noen til meg at det kommer folk for å drepe meg. Det hører jeg som oftest i stressende situasjoner. Jeg kan plutselig høre fra TV'en at noen snakker til meg og sier at jeg er en komplett idiot, stygg og mange andre slemme ting som er mulig å si. En av grunnene til at jeg ikke ser på folk er at de ser ut som demoner og stemmene mine sier skremmende ting. Stemmene mine kommenterer handlingene mine. Jeg snakker som oftest tilbake, men når jeg er på et offentlig sted og det er mange rundt tar jeg opp mobilen min og holder den mot øret så folk tror jeg snakker i telefonen. Jeg får en del blikk for det, kanskje fordi det blir en del gråting samtidig.

Alle som kjenner meg vet at jeg ikke ser dem i øya så ofte. Jeg ser nesten ikke noe unormalt lenger pga medisin, men det er fortsatt skremmende og jeg er redd for å se noe. Svarte øyne, hvit hud, dødt blikk og blodårer i hele ansiktet. Det er det jeg ser mest av. Hadde sikkerlig problemer med dette når jeg gikk på Sentrum Videregående skole i Kongsvinger. Lærerene der har hjulpet meg utrolig mye med dette, selv om de ikke vet det. De ble til rette lagt  for meg så jeg kunne jobbe slik jeg ville. Jeg pleide å se hun jenta i døråpningen. Mange ganger ble jeg igjen etter skoletid fordi jeg ble for redd til å gå forbi, også fikk jeg ekstra tid til å gjøre oppgaver når alle de andre elevene gikk, så det ble rolig og jeg kunne prøve å fokusere litt enklere. Jeg fikk nesten bare 6'ere på oppgavene mine, så jeg må ha gjort noe riktig,  selv om gjennom hele hverdagen min så jeg og hørte ting, fordi jeg ikke gikk på medisiner akkurat da. Starta på medisiner når jeg ble innlagt på DPS Kongsvinger i sommerferien(2015). Selv om han ene var dansk og jeg er ikke flink til å skjønne hva de sier. Det høres jo ut som om de har en potet i halsen. Men når jeg greide å skjønne litt mer likte jeg å høre på han snakke. Jeg snakka ikke så mye jeg da, men, det begynte etter jeg hadde vært på Sanderud en del måneder(var der i 9 mnd).

Når jeg var på Sanderud var det spesielt en person som jeg stolte på med alt mulig. Hun var veldig flink til å roe meg ned. Hun satt der til det jeg hørte/så ble borte og snakka til meg på en rolig måte. Bare å ha henne inne på rommet og i  nærheten roet meg ned. Personene som jeg så gikk vekk når hun kom inn, nesten som om de var redd henne. Hun greide å snakke til meg på en måte som fikk meg til å tenke annerledes, og få meg til å se ting på en annen måte. At ting ikke er min feil. At PTSD diagnosen min ikke skyldes meg, men eksen min. At jeg må ta imot all den hjelpen jeg kan få av profesjonelle folk. Savner henne sykt mye etter at jeg flyttet til Fetsund(I en omsorgsbolig, døgnvakt) Ingen her jeg bor nå håndterer meg når jeg får anfall.

Jeg trenger mye hjelp i hverdagen bare for å gjøre dagligdagse ting. Jeg trenger hjelp til å få unnagjort vasking av rom og rydding. Det eneste jeg gjør selv er å lage mat, selv om jeg må ha noen inne på kjøkkenet med meg. Får ikke lov til å være der alene. Jeg kan male og kjøpe sko. Har liksom 50 par nå, sånn seriøst. Jeg trenger hjelp til å snakke, vaske klær. Må bli minna på å dusje. Trenger hjelp til å finne på ting, må bli kjørt overalt, trenger å få medisin av medisinansvarlige, jeg får ikke ha dem selv. Jeg har blitt så redd av å ligge i senga, så jeg ligger under den pga overgrep. Når jeg legger meg under  føler jeg meg tryggere med en gang. Det er ingen som kan komme å røre meg når jeg er under der. Jeg har begynt å trene på å ligge i den, så nå greier jeg faktisk å ligge  der i en del timer. Noen ganger blir jeg så redd at jeg gjemmer meg i klesskapet. Der vet jeg at jeg er trygg. Jeg kan føle veggen bak og veggene på siden, så jeg vet at ingen får tak i meg.

Jeg har en bagasje  som jeg drar rundt. Alle har vel en bagasje, noen større en andre, men min er fylt med bly og er 10 ganger større en meg. Jeg trenger mye hjelp til å bære den. Jeg ble nettopp 20 for en måned siden, så jeg har mange år igjen å leve med denne sykdommen. Jeg har mange dårlige dager, men også noen gode. Jeg har 3  venner jeg vil kalle nære, jeg er veldig kresen på folk jeg har rundt meg, fordi jeg har blitt stabba i ryggen mange ganger av såkalte "venner". Men de som er meg nære bryr seg ikke om at jeg er syk, for dem er jeg bare gode gamle Silje, den sjenerte jenta med et talent for tegning og maling, som har forandret seg mye de siste 2 årene. Forandret meg til det gode takket være lærerene mine det første året og folket på Sanderud det andre året.

Ting som holder meg grounded er hun som jobber på Sanderud, men det blir litt problematisk å snakke med hun nå, haha. Jeg stikker noen ganger innom et aktivitetshus som Sanderud har. Det er ganske gøy siden de driver med litt forskjellige ting hele tiden. Så når jeg er der stikker jeg innom avdelingen for å se om hun er der, og noen andre som jeg liker. Gå tur, kose med dyr og male er også ting som holder meg grounded. Høre på beroligende musikk som en av vaktene delte med meg, og Rihanna. Det er de få tingene.  Jeg liker også å se på TV, men det blir vanskelig når Jeg dissosierer og mister tid, så jeg må spole tilbake hele tiden. Jeg kobler ut og kan stirre på ingenting i flere minutter til flere timer. Jeg mister bevisstheten. Dette skjer daglig.  Når jeg er i situasjoner som jeg syntes begynner å bli vanskelig som for eksempel å snakke med fremmede skjer det også at jeg stirrer ned i gulvet i 5 min og når jeg "våkner" skjønner jeg ikke hva samtalepartneren min sier. Min andre personlighet kan også komme fram når jeg ikke husker ting. Hun heter Amanda, men dette kan jeg gå inn på en annen gang for det er en sykdom det også, men det heter "Dissosiativ identitetsforstyrrelse" eller bedre kjent som  "Multippel personlighetsforstyrrelse". Også må jeg få avklart med dps om at jeg har denne diagnosen. Skal dit i midten av August. Men PTSD, blandet dissosiativ lidelse og multippel personlighetsforstyrrelse kan jeg skrive mer om senere i egne innlegg. Det blir så mye å fortelle hvis jeg skal ta alle i en.

Jeg håper dette innlegget var til nytte for deg, og at du har lært litt mer om schizofreni. Jeg skal prøve å skrive veldig personlige innlegg som dette framover, så du kan bli bedre kjent med meg. :)

 

Har du noe sykdommer du vil dele?
Kunne du noe om Schizofreni fra før?

 

#blogg #hverdag #sykdom #sminke #syk #personlig

Dagens sminke

Jeg elsker mørk sminke, det får fram øya mine mye mer enn "vanlig" sminke. Må innrømme at jeg ikke greier meg uten denne grå  leppekremen fra NYX.  Nå driver jeg å lærer mamma å ta fine bilder, det er hun som har tatt disse, så hun begynner å bli flinkere.  Skal ut i skogen senere og ta noen bilder. Litt redd for å gå inn der siden det er så mye elg her. Møter jo på dem støtt.


 

Hva syntes du om sminken?

 

#blogg #sminke #beauty #skjønnhet #fashion  #lips #lepper #øyer  #lipstick #leppestift #lipcream #gråleppestift #foto #bilder

Årets første bad

Årets første for Oda iallfall. Jeg bada først for en uke siden på Sørumsand, men kunne ikke gå helt ut siden det var så mye strøm i vannet. Denne gangen bada vi på Roverud. Kaldt var det også, i begynnelsen, det ble varmere. Så dette ble mitt andre bad i år. Vi var også i Sverige i dag, jeg kjøpte et nytt par sko. Sommersko denne gangen. Skinnsko blir litt for varmt. Og så spiste vi på jafs, eller jeg gjorde, hun bestilte seg burger på Mc'n




 

Hva syntes du om bildene?
Har du badet i år?

 

#blogg #mote #bading #bad #vann #sjø #sminke #venninne #fashion #makeup #water #gøy #moro




 

Orange is the new black

Her er dagens sminke. Hadde glemt å ta med fake vipper hjemmefra så da ble det bare naturlige vipper denne gangen. Men får huske det neste gang. Jeg pleier ikke bruke denne fargen, men må jo prøve litt forskjellig til tider. På leppene har jeg brukt en gjennomsiktig lipgloss med øyenskygge oppå. Hadde ikke den perfekte fargen så jeg måtte lage en.

Liam var veldig glad for muffinsene i går. Stappa dem i seg og ble sur når han fikk dem tatt fra seg. Stakkar liten. Spiste en del av dem jeg også. Når jeg og mamma kom hjem fra broren min lagde vi oss kylling med smør og salt på spiralloff. Utrolig godt.

 

Hva syntes du om sminken?
Hva har du gjort/skal gjøre i dag?

 

#blogg #sminke #beauty #skjønnhet #fashion  #lips #lepper #øyer  #lipstick #leppestift

Todays makeup

I tillegg til å sminke meg veldig fort denne gangen så har jeg veldig skeive lepper så det er umulig for meg å få på "perfekt" leppestift, men ble en veldig naturlig øyensminke med  en grå leppekrem. Skulle egentlig ha svart leppestift men det finnes jo ikke i noen butikker jeg har vært innom. Dette er NYX  Liquid Suede, en matt leppekrem, den passer jo til øya, syntes jeg iallfall.

Jeg har kjøpt ordentlig kamera nå for en uke siden, en Canon Eos 700d. Er veldig fornøyd med den. Man får skikkelig bra kvalitet på bildene.

Jeg har også vært inne på vigo i dag og sett om jeg har fått skoleplass. Jeg er på venteliste, så det suger litt, men håper mange trekker seg. Kanksje litt slemt å si det men jeg trenger virkelig dette skoleåret for å komme inn på kunstskolen jeg har sett for meg.

I dag har jeg dratt hjem til mamma, og jeg skal bli her til Mandag. Skal finne på noe med noen venner i løpet av uken, også skal jeg på date med ei som heter Natalia. Men nå har jeg nettopp laget regnbue muffins til nevøen min Liam på snart 2 år. Så blir nok litt småspising før jeg gir dem til han. Han stapper det i kjeften, det går ikke ann å ta noen små biter her nei.

Tenkte jeg kunne også nevne at det kommer et veldig privat innlegg i løpet av uken, hvor jeg skriver om sykdommene mine, eller noen av dem i iallfall..


Hva syntes du om sminken?


#blogg #sminke #beauty #skjønnhet #fashion  #lips #lepper #øyer  #lipstick #leppestift #lipcream #gråleppestift

Kylie Jenner lipkit

Jeg hadde bestilt Kylie's lipkit i "Skylie" for en stund tilbake, og i dag fikk jeg henta den på postkontoret.  Den er lyseblå og utrolig fin. Går veldig enkelt over leppene og tørker raskt. Leppene føles ikke helt knusktørre som de fleste andre matte leppestifter/kremer gjør. Min nye favoritt, selv om den er litt i det dyreste laget. Skal definitivt kjøpe flere  av disse. 

 

Har du prøvd noen av disse lipkit'ene?
Har du lyst på noen av dem?

 

 

#blogg #sminke #beauty #skjønnhet #kylie #fashion #lipkit #kyliejenner #lipstick #leppestift #lipcream

Makeup/fashion inspiration


Silje Marie Roos. Jeg er ei jente som ble født i 1996. Jeg har en lidenskap for tegning, maling, interiør og musikk. Jeg kommer til å blogge om sykdom, sminke og vold i forhold.

+Legg meg til som venn

hits